Hvorfor klarer jeg ikke det? Hvorfor nyter jeg ikke hverdagen mer? Jeg er størst på å ønske meg at tiden skal gå fortere. Jeg tenker ofte at jeg gleder meg til at ungene blir større sånn at jeg kan kommunisere med dem på en annen måte. Det er jo litt heftig med en 2 åring og en baby, men denne tiden får jeg jo aldri igjen. De er jo akkurat sånn bare nå!
Jeg kan irritere meg grønn over 2 åringen som er så sta og akkurat som meg.. Hun kan virkelig trykke på de riktige knappene, men det er ingen som er så kos som henne heller da. Fortsatt så gleder jeg meg til lillesøstera blir 2 år og slutter med bleie, men det er jo tiden som er nå som gjelder. Det er jo ingen vits i å håpe at tiden går fortere heller, for de er jo små så kort.
Akkurat nå er alt fryd og gammen. Har hatt en kjempedag med ungene og nå sover begge 2. I går derimot var visa litt annerledes... Da satt vi og hadde hylekor her. Flotte greier.. Men fordi om jeg blir litt lei av ca 15 bæsjebleier i døgnet (selv kl 5 om morgenen), amming hver tredje time og oftere nå når det er så varmt, 2 åringen som slår seg ALLTID mens jeg ammer og som da må vente til lillesøster er ferdig å spise før mamma kan trøste ordentlig og en baby som sover ALT FOR LITE... så er jeg utrolig glad for små trollene mine. De forandrer seg for hver dag som går og jeg får jo aldri dagen idag igjen. Skal begynne å ta mer vare på de små tingene nå. Glede meg over dem. Alle kan nok bli flinkere til dette, eller hva tror du?
Klem fra en harmonisk familieidyll <3
.. og sånn sover vi her i huset ;)
og der fikk du frem tårene mine og...;)
SvarSlettDu er så skjønn, Maria.
SvarSlettKlar til å bli mamma nå ja :) Ikke lenge igjen! Lykke til :D