Give me some sugar

Tenker litt på det sukkerhysteriet som råder for tiden. Spesiellt når det gjelder unger. De skal helst ta tran eller multivitaminer hver dag, grovt brød med sunt pålegg og melk, frukt som mellommåltid, sunne middager og sunn kveldsmat.

Dersom man ikke får i ungene 5 om dagen er man da en dårlig mamma? Om man gir ungene saft på en helt vanlig onsdag er man da skyldig dersom ungen får hull i tennene?

Tenker på når jeg vokste opp. Med smør på brødskiva og syltetøy på matpakken. Godteri hver lørdag, hele juleferien og is hver dag på sommeren. Vi drakk Gøy saft full av sukker, og hadde ikke fedon sukker. Vi spiste kneip hver dag og loff i helgene, vi spiste vanlig kjøtt pølse mens kjøttdeig av kylling og kalkun hadde vi ikke hørt om engang. Utvalget var begrenset og "light" produkter fantes ikke i butikk hyllene. Vi spiste kake i barnehagen når noen hadde bursdag. Karbohydrater var det ingen som brydde seg om. Men ble vi tjukke av den grunn? Neida, vi hoppa strikk og sprang 60 meteren så lett som ingenting.

Nå derimot er ungene helt utsultet. Ser de godteri eller sukkerholdige produkter blir de helt ville i øynene og sugd mot dette "forbudte" som vi som foreldre nekter dem. Og hva skjer når de begynner å få penger selv? De kjøper godteri for pengene og gjemmer det for foreldrene.. Det er sånn vi gjorde med spriten da jeg var 15-16 år.

Bare lurer på om dette er sunt? Får ikke ungene ett merkelig forhold til sukker når fokuset ligger der hele tiden? Er man dårlige foreldre dersom man ikke er så streng? Eller er man dårlige foreldre dersom man er streng? Jeg synes at ungene skal få kake på bursdager og litt søtt sånn innimellom. Jeg spiser det da selv, og da skal ungene mine også få er min tanke iallefall.