Og sånn gikk det til da Mariell kom til verden... Laaaaang verson :)

Jeg merka egentlig på tirsdag 12 mai at noe var annerledes. Jeg var på modningsakupunktur på dagen, og følte meg så rolig i kroppen etterpå. Fikk også veldig behov for å vanne plantene og greier. Jeg ringte faktisk mamma på kvelden og sa at hun måtte holde seg i beredskap. Ringte søstera mi også og spurte om ikke Thea kunne ligge der hele natta, men det kunne jeg bare vente med mente hun.

La meg i 23 tiden, og kl 0115 ca våkna jeg av tak i magen. De var ikke veldig vonde ei heller regelmessige, men såpass at jeg ikke fikk sove, så jeg stod opp og kikka på TV. I 4 tiden bestemte jeg meg for å prøve å sove litt igjen da de enda ikke hadde tatt seg opp. Ca kl 5 våkna jeg av en drøm om at jeg fikk en snøball midt i fjeset. Jeg fikk i samme øyeblikk en kjempevond rie som kjentes annerledes ut enn alle de jeg har hatt i disse ukene. Tenkte at nå skjer det snart :) Lå med rier med ca 10 min mellomrom og vekte Thomas etter ca 30 minutter. Han spurte: " Er du sikker nå?" og jeg sa at jeg trodde det.

Vi ringte mamma og søstera mi, vekte Thea og kjørte avgårde for å levere barn og å hente mamma. Ville dra til føden før rush trafikken satte inn jeg da, så vi kom oss avgårde i god tid siden jeg enda ikke hadde særlig regelmessige rier og det var jo veldig lenge imellom dem i tillegg...

Kom inn på føden i 7 tiden, og ble lagt inn til registrering. Hadde ca 3-4 cm åpning, men livmorhalsen hadde enda ikke flata ut. Hadde bare 3 rier på den halv timen jeg lå der, og skjønte at dette kunne ende med at jeg måtte reise hjem igjen. Hun ønska derimot å ha meg i nærheten siden jeg hadde endel blødninger. Vi gikk derfor for å spise litt og drikke litt kaffe. Mamma fant ut at hun skulle dra hjem, så pappa kom og henta henne ca kl 8.
Like etter hun dro begynte riene å ta seg opp i styrke og hyppighet. Vi dro opp på barselavdelinga igjen ca kl 9, og da var det 5 minutter mellom riene og de varte i over 1 minutt.

Vi fikk tildelt fødestue og så ringte vi mamma og sa at hun bare kunne komme nedover igjen...

Jeg hadde da 4 cm åpning og jordmor trodde dette kom til å gå raskt og greit. Hodet til baby var ikke festet enda, så hun kunne ikke ta vannet. Jeg var ved godt mot og tøyset og tullet masse mellom riene. Etter en stund satt jeg meg i badekaret og da begynte det å bli veldig vondt. Jeg spydde litt og var litt opp og ned av vannet før jordmor foreslo at hun skulle sjekke åpningen igjen for å se om det var noen fremgang. 5 cm!!! Jeg ble bare sur for det hadde vært så vondt så lenge, og da spurte jeg om jeg kunne få epidural. Hun skulle sjekke det sa hun og forsvant.
Jeg hang over senga og Thomas stod foran med våt klut i panna mi og mamma stod bak og masserte ryggen min.
Jordmor kom inn og sa at vi var nr 2 på listen for å få epidural.
Sjekka åpning igjen, og da var den på 6 cm, og samtidig som hun dreiv på med det så gikk vannet ENDELIG. Da var klokka ca 11, og jeg begynte å bli rimelig sliten.
Det gikk stort sett i ett etter dette og epiduralen kom aldri selvfølgelig (...) og lystgassen klarte jeg ikke i det hele tatt. Etter en stund begynte jeg å kjenne trykketrang og fikk lov til å trykke når jeg følte for det. Jeg følte at jeg pressa masse uten at det skjedde stort, men så kjente jeg at babyen kom lenger ned mot "fødselskanalen" som det så fint heter. Legen hadde også kommet inn da, og neste rie var en pressri som jeg jobbet godt med ifølge lege og jordmor og jeg kjente at babyen skled ned. Det presset veldig på og jeg sa " Det gjør litt vondt da..." Både jordmor og lege humret litt over den kommentaren. På neste ri var hodet ute, og litt etter det kom resten av kroppen. Det gikk så bra. Ikke ett lite klipp engang og revnet ingenting. Kun ett lite skrubbsår, sa Jordmora fornøyd.

Alt gikk så bra, så jeg sitter her 2 dager etter fødselen og har ikke noe vondt :D DET er deilig det. Mariell er så utrolig kos. Vil bare ligge inntil meg hele tiden og liker absolutt ikke å ligge alene *humre* Ulik søstera si der da, så vi får en utfordring der ser jeg for meg etterhvert. Jeg er veldig takknemlig over å ha fått 2 velskapte jenter. Og som jeg sa da jeg dro fra føden: Jeg kommer ALDRI tilbake!! Nå er jeg ferdig og det føles utrolig bra! Ca 4 timers fødsel overstått og ikke noe smertestillende tok jeg *stolt* Epiduralmannen kom etter vi var ferdig ;) jaja, like greit sikkert.

Her registreres hjertelyden til babyen og riene mine. Ganske tidlig i forløpet det her da.

Her får jeg satt nåler i armene (heter det veneflon?) i tilfellet jeg må hasteopereres som sist. Thomas måtte snu seg bort, for han takler dårlig sprøyter...



I badekaret. Litt hat i blikket her ja ;)

Her var prinsessen født :D 13.05.09, 3995 gram, 50 cm lang og 37 cm hodeomkrets.

En gylden halvmeter *haha*

En skrubbsulten nybakt mor "nyter" middagen (lapskaus) ca 1 time etter fødselen.




5 timer etter fødselen, og Thea kom <3 Stolt storesøster og stolt mor

Hjemreisen 15.05.09

Så nå var denne epoken i livet over. Jeg er veldig takknemlig for denne opplevelsen. Glad for at jeg fikk en såpass grei fødsel fordi om det var så vondt underveis at jeg trodde jeg skulle dø. Jeg var i ferd med å gi opp flere ganger, men hadde faktisk krefter igjen til "the bitter end". Hadde nok aldri klart det så bra uten mine 2 hjelpere, Thomas og mamma. Må bare skryte ekstra av Thomas. Han var så flink hele veien. Ga meg alt jeg trengte og fikk virkelig kjenne at jeg kunne klipe hardt fra meg. At han takla å være der hele tiden er jeg kjempeglad for. Mamma var også grei å ha. Hun masserte meg ivrig og hadde masse kommentarer underveis som jeg inni meg smilte av men ikke helt klarte å vise utad. Begge to måtte få paracet etterpå for det var en såpass hard påkjenning for dem (...) mens jeg fikk klare meg uten smertestilling. Jaja, sånn kan det gå ;)