Aktiv dødshjelp (for eller imot?)

Ett alvorlig tema å ta opp i bloggen da, men det er noe jeg tenker endel på for tiden. Det har jo vært tatt opp endel i media også i det siste, og nå sitter jeg "rett oppi" det sjøl (nesten).

Jeg har en bestemor (mormor) som har Alzheimers og bor på hjem. Hun har bodd på sykehjem de siste 3-4 årene, og blir gradvis værre og værre. Hver dag opplever hun en ny sorg over at bestefar døde for over 2 år siden. Hun "glemmer" det jo innimellom og tror han er her fortsatt.

Nå har hun imidlertid blitt mye værre. Hun har sluttet å spise, sier "æsj" når noen prøver å få i henne vann, hun tørker rett og slett gradvis inn. Dette er vi, familien hennes nødt til å se på uten å foreta oss noe. Vi kan jo ikke tvinge henne til å spise heller? Hvor mye er livet hennes verd nå? Skal hun leve den siste tiden med bare smerte og ubehag? Hadde det ikke vært bedre om hun kunne fått slippe å ta ett sakte selvmord på en måte? Kroppen hennes har jo tydelig gitt opp. Hun vil ikke mer og burde hun "tvinges" til å være i live? For hvem er det det beste? Absolutt ikke for henne, for hun blir ikke bedre. Det er jo bare ett spørsmål om tid før hun ikke er mer og hva sitter vi igjen med da? En bestemor jeg ikke kjenner igjen og som bare eksisterer uten å være tilstede.

Hvordan vil vi ha det når vi blir gamle?