Dette ordet som er så mye brukt, men ikke mange vet hva innebærer. Jeg er jo såpass "heldig" at jeg har merket mye til dette både i dette og i forrige svangerskap. Forrige gang jobbet jeg mye stående, gikk på hardt gulv på jobben og hadde veldig sjelden mulighet til å sette meg ned. Jeg fikk da veldig vondt i korsryggen og mellom beina. Det var vondt å ligge, vondt å gå, vondt å sitte osv... Generelt sett var alt stort sett vondt... Jeg kom igang med trening til fysioterapaut og hun satte meg opp på ett treningsopplegg der jeg trena mye mage, rygg, bekkenbunn og stabiliseringsmuskler. Det funka ikke noe særlig på meg. Jeg sleit meg igjennom hver natt der jeg lå på svartsekk med satengsengesett over... (Der finnes faktisk sånn glilaken da, men det visste ikke jeg...)
Uansett så ble ikke bekkenet noe bedre samme hva jeg gjorde, så jeg tok som siste forsøk akupunktur. Det var himmelsk :D Altså ikke selve behandlingen, men påfølgende natt var første natta på flere måneder jeg sov uten smerter.
Denne gangen kjente jeg tidlige tegn på bekkenplagene, og tok det ganske så rolig i perioder jeg visste ble vonde. Noe må man selvfølgelig bare gjøre fordi om det blir vondt, men jeg har blitt flinkere til å kjenne på kroppen denne gangen. Har begynt med bassengtrening med fysioterapaut og det er deilig. Flott å kunne gå fort i vannet uten å få vondt :) På natta ligger jeg ikke så mye med beina samlet, men prøver å holde dem fra hverandre. Ofte ved hjelp av pute. Jeg har funnet en måte å snu meg på i senga også uten å bruke kroppen på en måte, men å gå opp i omvendt bro - dvs å sette beina og albuene i madrassen og heiser meg opp på den måten :) Genialt, for det er ikke vondt i det hele tatt :) På kveldene sitter jeg som en mann helst, for å holde beina i kryss er killer for bekkenet. Så får jeg heller bare se ekstremt ufeminin ut... Ellers er det om å gjøre å unngå å sitte hardt. Det er ikke lurt i det hele tatt. Legge seg ned gjerne med pute under rumpa når man kjenner det stikker litt ekstra.
Smertene:
Sånn kjennes det altså ut. Man får stikkende smerter langt inne i beinet. Det er ingenting som hjelper utenom å skifte stilling, og det kommer og går som det selv vil. Jeg har vondt på undersiden av rumpa, i midten under og noen ganger på siden av hofta. Det kan kjennes ut som om jeg sitter på en golfball under rumpebeinet noen ganger, men at denne ballen er inne i beinet. Det er vondt å gå sidelengs, gå lange skritt fremover, skreve over ett gjerde, løfte beina, osv.. Det eneste man bør tenke på er at får du vondt, skift stilling eller slutt med den aktiviteten du holder på med. Man bør senke tempoet ett par hakk og innrømme at man kanskje ikke klarer å gjøre alt man vil. For min del er det litt vanskelig for jeg har ei lita ei på 2 år som veier ca 15 kg. Gravide med bekkenløsning bør ikke bære mer enn ca 14 kg etter de er 4 måneder på vei, så jeg har jo ett problem med å unngå akkurat det da...
Alle har vel sett den vaggende gangen enkelte gravide har. Det er ikke noe de plutselig begynner med for moro skyld, det er rett og slett den enkleste måten å gå på uten å få veldig vondt..
Så lenge jeg kan holde smertene i sjakk og sånn som de er nå, skal jeg klare meg fint under resten av svangerskapet. Akupunktur kommer jeg mest sannsynlig til å ta når jeg runder 35 uker og ut resten av svangerskapet.
Til slutt vil jeg bare nevne at alle gravide får bekkenløsning. Det er bare det at noen blir mer plaget enn andre. Noen får det bare på slutten og andre blir bedre i bekkenet på slutten når ungen faller litt mer ned i bekkenet. Det er derfor stor forskjell fra person til person.
Få låg ränta på ditt privatlån
for 2 år siden
Veldig interessant å lese. Du er flink å forklare:)
SvarSlettTakk vennen. Kjekt å vite litt om hvordan det er, for det er ikke så lett å finne info om det heller
SvarSlett