37 uker!!

Jeg er nå rundet 37 uker i svangerskapet faktisk, og det er så rart å tenke på at jeg nå er innenfor terminen dersom jeg skulle føde nå. Så sånn sett kan jeg jo føde når som helst. Jeg har gjort klart det meste til babyen, så det blir ikke noe stress for pappa`n dersom jeg blir litt borte nå iallefall.

Fødebag er pakket:
* bok
* undertøy
* 2 bukser
* 1 skjorte, 1 singlett og 1 genser
* ammeinnlegg
* en gave til storesøsteren når hun kommer for å besøke mamma`n sin og babyen for første gang...
* Noe klær til babyen (som enda ikke har fått navn)
* toalettsaker putter jeg når jeg bruker det i toalettmappa nå istedet for i skuffen på badet. Litt greit å slippe og stå å lete etter foundation og greier med rier og opplegg...

Tror jeg begynner å bli klar fysisk iallefall. Psykisk vet jeg enda ikke helt. Var jo på kontroll på føden her om dagen, og da var det ei på naborommet som ropte noe inn i granskauen. Jeg fikk helt frysninger og kjente at jeg godt kunne vente enda en stund på det der. Eneste aberet med det er jo selvfølgelig at jo lenger tid det tar, jo større blir babyen... Det blir litt sånn veiing for og imot ;)
Men hun kommer når hun er klar for det. Det er iallefall sikkert. Ikke mye jeg kan gjøre for å forandre på det. Merker jo at det er dette som står mest i hodet mitt for tiden. Tankene svirrer veldig rundt fødsel og tiden like før, under og ikke minst etterpå. Man blir litt ensporet for å si det sånn. Men selvfølgelig, jeg har jo vært heldig forsåvidt i svangerskapet hittil. Selv om jeg har hatt bekkenløsning, har jeg sluppet unna ganske lett denne gangen. Lite plager ellers også, så jeg er stort sett fornøyd.

Jeg er jo veldig velsignet med ett friskt barn som gleder seg til å bli storesøster (iallefall sier hun det). I natt kom hun tuslende inn på rommet mitt med dyna, kosen og smokken sin. Hun fikk litt hjelp til å komme seg opp i senga og la seg tett inntil meg og strøk meg over kinnet med den deilige lubne handa si. "Hei mamma!" sa hun da jeg smilte til henne, før hun lukket øynene og sovna på ett blunk. Da er alt på en måte verd det. Hun kan jo være så utrolig herlig, men hun har noen dårlige sider også. Det er nok ingen andre som kommer sånn under huden på meg som det hun gjør, men nå er det sikkert sånn for alle mødre tenker jeg.