I januar i år gikk jeg til det skrittet at jeg solgte min kjære Carmen (hund) til en familie på Orkanger. Grunnen var tidsklemma og at hun fikk en veldig merkelig adferd som jeg aldri ble helt klok på.
Denne familien virka helt perfekt for mitt lille gull med mye tid til henne og til å gi henne masse kjærlighet og opplevelser med hytteturer o.lign.
Nå har de også dessverre fått problemer med Carmen. Dette begynte etter løpetiden hennes i høst at hun begynte å bjeffe innendørs, stjele mat fra kjøkkenbenk og bord, hopper opp i sengen deres og sover i den, har ødelagt 3 gulvtepper, stikker av ved enhver mulighet og vandrer hvileløst rundt i huset.
Jeg har en formening om at vi snakker innbildt svangerskap her og at det muligens kan hjelpe henne med en sterilisering? Jeg vet jo veldig godt hvor perfekt denne hunden kan fungere og det gnager meg virkelig langt inne i hjerterota at ting ble vanskelig dit hun flyttet også. Denne familien har diskutert hundeproblemet frem og tilbake, og kommet til at de ønsker å kvitte seg med hunden. Jeg fikk da spørsmål om å ta henne tilbake, men for oss akkurat nå blir litt vanskelig siden jeg har ei på snart 2, to unger utenom som bor her og en i magen så er det litt crowded kan du si ;) En småforstyrra hund hadde jo bare gjort idyllen fullstendig...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar